På søndag

På søndag, på søndag skal klokkene stilles, og jeg får en time i pant,
retur av den timen som tidlig i våres simpelthen bare forsvant.
På søndag, på søndag, da får jeg en time, en time å ta med hjem.
Verden har tydeligvis vent seg til dette at klokka skal stilles frem,
eller var det tilbake?

På søndag, på søndag da står jeg forvirret med klokka i hånden og er sur,
det er så fortærende å måtte ringe og be om hjelp fra Frøken Ur. 
Stiller jeg viseren mot øst eller vest, er det lysere tider som kommer?
Jeg kan ikke fri meg fra tanken på om jeg ble snytt for en time sommer.

På søndag, på søndag er klokka i rute, tilbake i gammelt spor,
forvirrede kuer og trøtte avisbud får samme problem som i fjor.
Hvorfor er dette umulig å lære? Det skjer jo hvert eneste år.
Plutselig holder vi pusten en time, og later som,
som om tiden ikke går.

Hvert eneste nyttår når klokka slår tolv og champagnekorkene spretter,
kan hele spetakkelet ha starta for tidlig, skulle alt ha skjedd en time etter?
Når Kongen har talt og vi klemmer hverandre, er vi da allerede bakpå?
Det magiske øyeblikket var klokka elleve, men ingen har jublet før nå.

På søndag, på søndag skal klokkene stilles en eller annen vei.
Dette finner de fleste nok ut av, så sant de ikke spør meg.
På søndag, på søndag skal tiden stå stille, ta vare på timen du får.
Den er bare på utlån et halvt års tid, den blir borte igjen neste vår.

Av Ingrid Bjørnov.

Låta finnes på følgende album:
Eskorteservice (2002)